Bekymringsmelding til barnevernet – hva skjer nå?
En bekymringsmelding innebærer at barnevernet har mottatt opplysninger om at et barn kan ha behov for hjelp eller beskyttelse. Meldingen betyr ikke at barnevernet allerede har konkludert med at foreldrene har gjort noe galt. Barnevernet skal først vurdere om meldingen skal henlegges eller følges opp med en undersøkelse.
Har du fått beskjed om at barnevernet har mottatt en bekymringsmelding om barnet ditt, kan det være klokt å få oversikt over hva meldingen gjelder, hvilke opplysninger barnevernet har, og hva som vil skje videre.
Trenger du råd i en barnevernssak? Ring 99 37 72 63 eller send e-post til kjetil@advokatsorensen.no.
Hva er en bekymringsmelding?
En bekymringsmelding er informasjon til barnevernet om at et barn kan leve under forhold som gjør at barnet har behov for hjelp eller oppfølging.
Meldingen kan blant annet komme fra:
- skole eller barnehage
- helsepersonell
- politi eller andre offentlige instanser
- familie, naboer eller andre privatpersoner
- barnet eller foreldrene selv
Offentlig ansatte og enkelte yrkesgrupper har i bestemte situasjoner plikt til å melde fra til barnevernet. Privatpersoner kan sende en bekymringsmelding dersom de er urolige for et barns omsorgssituasjon.
At det er sendt en melding, er ikke i seg selv bevis for at innholdet er riktig.
Hva skjer etter at barnevernet mottar meldingen?
Barnevernet skal gjennomgå en bekymringsmelding så raskt som mulig og senest innen én uke. Barnevernet vurderer da om meldingen:
- skal henlegges uten videre oppfølging
- skal føre til at det åpnes en undersøkelsessak
- krever umiddelbar oppfølging fordi barnet kan være i en akutt situasjon
Mange bekymringsmeldinger blir henlagt etter den første vurderingen. Dersom opplysningene gir rimelig grunn til å anta at barnet kan ha behov for tiltak etter barnevernsloven, skal barnevernet undersøke saken nærmere.
Hva innebærer en undersøkelsessak?
Formålet med undersøkelsen er å avklare barnets omsorgssituasjon og om barnet eller familien har behov for hjelp. Barnevernet kan blant annet:
- gjennomføre samtaler med foreldrene og barnet
- innhente opplysninger fra skole, barnehage eller helsetjeneste
- foreta hjemmebesøk
- innkalle foreldrene til møter
- vurdere om familien bør tilbys hjelpetiltak
Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig og skal ikke være mer omfattende enn formålet tilsier. Som hovedregel skal den avsluttes innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen utvides til seks måneder.
Undersøkelsen kan ende med henleggelse, tilbud om frivillige hjelpetiltak eller videre behandling dersom barnevernet mener at mer inngripende tiltak er nødvendige.
Hvilke rettigheter har foreldrene?
Foreldrene bør få informasjon om hva bekymringen gjelder og få anledning til å uttale seg. Det er viktig å lese dokumentene nøye og korrigere faktiske feil eller misforståelser så tidlig som mulig.
Foreldrene kan normalt be om innsyn i sakens dokumenter. Innsyn kan likevel begrenses i enkelte situasjoner, blant annet dersom det er nødvendig av hensyn til barnet eller undersøkelsen.
Det kan være fornuftig å:
- be om skriftlig informasjon om hva meldingen gjelder
- be om innsyn i dokumentene
- skrive ned hva som blir sagt i møter
- kontrollere referater og påpeke feil skriftlig
- finne frem relevant dokumentasjon
- holde kommunikasjonen rolig, konkret og saklig
Det er viktig å samarbeide om nødvendige avklaringer, men foreldrene behøver ikke uten videre å være enige i alle beskrivelser eller vurderinger. Uenighet bør forklares presist og helst dokumenteres.
Får foreldrene vite hvem som har meldt?
Det avhenger av omstendighetene. En privatperson kan i enkelte tilfeller sende en anonym bekymringsmelding. Foreldrene får derfor ikke alltid vite melderens identitet.
Selv om melderen er anonym, må barnevernet vurdere opplysningenes innhold og troverdighet. En anonym påstand skal ikke automatisk legges til grunn som riktig.
Offentlig ansatte som melder som ledd i sin tjeneste, kan normalt ikke opptre anonymt overfor barnevernet.
Hva bør du gjøre før det første møtet?
Be først om å få vite hva bekymringen konkret gjelder. Forbered deretter en kort og oversiktlig forklaring på hvert punkt. Dersom opplysninger i meldingen er feil, bør du forklare hva som er feil og vise til dokumentasjon der dette er mulig.
Unngå lange og følelsesstyrte e-poster. Det er ofte mer effektivt å svare kort, konkret og punktvis. Tenk også gjennom om familien har behov for praktisk støtte eller frivillige hjelpetiltak som kan være til barnets beste.
Ta gjerne med en advokat eller annen støtteperson dersom saken er alvorlig eller møtet oppleves vanskelig.
Når bør du kontakte advokat?
Det kan være klokt å kontakte advokat tidlig dersom:
- bekymringsmeldingen inneholder alvorlige eller uriktige påstander
- barnevernet åpner en omfattende undersøkelse
- du blir bedt om å samtykke til tiltak du er usikker på
- saken gjelder vold, rus, psykisk helse eller alvorlig omsorgssvikt
- barnevernet vurderer plassering utenfor hjemmet
- det oppstår spørsmål om akuttvedtak eller omsorgsovertakelse
- kommunikasjonen med barnevernet har låst seg
Det gis ikke automatisk offentlig betalt advokat i en vanlig undersøkelsessak. Dersom saken utvikler seg til en tvangssak for barneverns- og helsenemnda, vil foreldrene som hovedregel ha rett til offentlig betalt advokat uten behovsprøving.
Les mer om våre tjenester innen barnevern, akuttvedtak og omsorgsovertakelse.
Kan saken henlegges?
Ja. En bekymringsmelding kan henlegges allerede etter barnevernets første gjennomgang. Dersom det åpnes undersøkelse, kan saken også avsluttes uten tiltak dersom undersøkelsen ikke avdekker et hjelpebehov eller grunnlag for videre oppfølging.
Dersom barnevernet mener at barnet eller foreldrene trenger støtte, kan de foreslå frivillige hjelpetiltak. Hvilke tiltak som er aktuelle, må vurderes konkret ut fra barnets og familiens situasjon.
Advokat ved bekymringsmelding og undersøkelsessak
Sørensen Advokater bistår foreldre i kontakten med barnevernet. Vi kan gjennomgå bekymringsmeldingen og saksdokumentene, forberede deg til møte, hjelpe med skriftlige merknader og vurdere om barnevernet følger lovens krav.
Advokat Kjetil Sørensen har omfattende erfaring fra barnevernssaker i barneverns- og helsenemndene og domstolene.
Ring 99 37 72 63 eller send e-post til kjetil@advokatsorensen.no for en vurdering av saken.
Vanlige spørsmål om bekymringsmelding
Betyr en bekymringsmelding at barnet blir tatt fra foreldrene?
Nei. En bekymringsmelding fører ikke automatisk til tiltak eller plassering. Barnevernet skal først vurdere meldingen og eventuelt undersøke saken.
Hvor raskt skal barnevernet vurdere meldingen?
Meldingen skal gjennomgås så raskt som mulig og senest innen én uke.
Hvor lenge kan en undersøkelse vare?
Undersøkelsen skal som hovedregel avsluttes innen tre måneder. I særlige tilfeller kan fristen utvides til seks måneder.
Kan jeg få se bekymringsmeldingen?
Foreldre kan normalt be om innsyn i sakens dokumenter, men det kan gjelde enkelte begrensninger.
Bør jeg kontakte advokat?
Det avhenger av meldingens innhold og sakens alvor. Ved alvorlige påstander, fare for akuttvedtak eller betydelig uenighet med barnevernet kan det være viktig å få juridisk bistand tidlig.
