Erfaring med Høyesterett og EMD
Advokat Kjetil Sørensen har erfaring med saker som har vært behandlet både i Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Slike saker reiser ofte prinsipielle spørsmål om rettssikkerhet, menneskerettigheter og forholdet mellom norsk rett og internasjonale forpliktelser.
Saker om menneskerettigheter og barnevern
I flere barnevernssaker har spørsmål om familieliv etter EMK artikkel 8 vært sentrale. Høyesterett og EMD har de senere årene behandlet en rekke saker om samvær, tilbakeføring og omsorgsovertakelse.
Dommene har blant annet understreket at myndighetene må arbeide aktivt med tilbakeføring når forholdene ligger til rette for det, og at inngrep i familielivet må være nødvendige og forholdsmessige.
Erfaring med komplekse og prinsipielle saker
Saker som behandles av Høyesterett eller EMD er ofte omfattende og juridisk komplekse. De kan kreve grundige analyser av rettspraksis, menneskerettigheter og tidligere avgjørelser.
Erfaring fra slike saker kan være relevant også i ordinære saker i barnevernsnemnda, tingretten og lagmannsretten.
Kontakt
Har du spørsmål om barnevern, samvær eller andre saker hvor menneskerettigheter kan være relevante, kan du ta kontakt med Sørensen Advokater.
Utvalgte avgjørelser
Det er de senere årene avsagt flere prinsipielle avgjørelser i Høyesterett og EMD om barnevern og retten til familieliv.
- HR-2020-1788-A – forholdet mellom omsorgsovertakelse, samvær og EMK artikkel 8.
- HR-2020-1789-A – vurderinger av samvær og tilbakeføringsmål.
- HR-2021-474-A – betydningen av konkret vurdering av samvær.
Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD)
EMD har i flere norske barnevernssaker understreket betydningen av retten til familieliv etter EMK artikkel 8 og krav om at myndighetene aktivt arbeider for familiegjenforening når forholdene ligger til rette for dette.
Advokat Kjetil Sørensen har erfaring fra saker som har vært behandlet av EMD og hvor klagene har ført frem.
Erfaring fra Høyesterett og EMD
Advokat Kjetil Sørensen har vært prosessfullmektig for privat part i prinsipielle saker behandlet av både Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
I Høyesterett var Kjetil Sørensen prosessfullmektig for privat part i HR-2020-1789-A. Saken ble behandlet samlet med HR-2020-1788-A og gjaldt sentrale spørsmål om barnevern, familieliv og EMK artikkel 8.
Kjetil Sørensen har også vært prosessfullmektig for privat part i EMD-sakene J. mot Norge (EMDN-2017-64789) og G.G. mot Norge (EMDN-2017-39769).
Kjetil Sørensen har også fått medhold i HR-2020-523-U, en avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg.
Utvalgte avgjørelser
- HR-2020-1788-A
- HR-2020-1789-A
- F.Z. mot Norge (EMDN-2017-64789)
- G.G. mot Norge (EMDN-2017-39769)
- HR-2020-523-U
Barnevern og internasjonale menneskerettigheter
Gjennom arbeid med barnevernssaker har Kjetil Sørensen arbeidet særlig med spørsmål knyttet til menneskerettigheter, familieliv og barns rettigheter etter EMK artikkel 8.
Arbeidet har blant annet omfattet spørsmål om tilbakeføring, samvær og myndighetenes plikt til å arbeide for gjenforening mellom barn og foreldre.
Internasjonalt har dette også sammenheng med FNs retningslinjer for alternativ omsorg for barn, vedtatt av FN i 2009, hvor det understrekes at plassering utenfor hjemmet normalt skal være midlertidig og at arbeid for familiegjenforening skal være et sentralt mål når dette er til barnets beste.
Disse prinsippene har senere fått økende betydning både gjennom EMD-praksis og i den norske rettsutviklingen.
Erfaring fra Høyesterett, EMD og menneskerettigheter
Advokat Kjetil Sørensen har vært prosessfullmektig for privat part i prinsipielle saker behandlet av både Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD).
I Høyesterett var Kjetil Sørensen prosessfullmektig for privat part i HR-2020-1789-A. Saken ble behandlet samlet med HR-2020-1788-A og gjaldt sentrale spørsmål om barnevern, retten til familieliv og EMK artikkel 8.
Kjetil Sørensen har også vært prosessfullmektig for privat part i EMD-sakene J. mot Norge (EMDN-2017-64789) og G.G. mot Norge (EMDN-2017-39769).
I tillegg har Kjetil Sørensen fått medhold i HR-2020-523-U, en avgjørelse fra Høyesteretts ankeutvalg.
Internasjonale menneskerettigheter og familiegjenforening
Spørsmål om samvær, tilbakeføring og familiegjenforening har de senere årene fått økende betydning gjennom praksis fra EMD og Høyesterett.
Høyesterett bygget i HR-2020-1788-A og HR-2020-1789-A på menneskerettslige prinsipper utviklet gjennom praksis fra EMD, hvor statens plikt til å arbeide for familiegjenforening og forholdsmessighetsvurderinger etter EMK artikkel 8 står sentralt.
Disse prinsippene samsvarer også med føringer fra FN. FNs Generalforsamling vedtok i 2009 «Guidelines for the Alternative Care of Children» (A/RES/64/142), hvor det fremheves at plassering utenfor hjemmet som utgangspunkt bør være midlertidig, og at myndighetene aktivt skal arbeide for å unngå unødvendig atskillelse mellom barn og foreldre.
Prinsippene ble senere fulgt opp og videreført i FNs Generalforsamlings resolusjon 74/133 «Rights of the Child», hvor betydningen av familiebånd og familiebaserte løsninger igjen understrekes.
FNs «Guidelines for the Alternative Care of Children» (A/RES/64/142) har en særskilt betydning i saker om omsorgsovertakelse, samvær og familiegjenforening. Selv om retningslinjene ikke er inkorporert i norsk rett på samme måte som EMK og FNs barnekonvensjon, kan de ha betydelig rettskildemessig verdi som tolkningsmoment.
I HR-2020-1788-A avsnitt 72 viste Høyesterett uttrykkelig til disse retningslinjene som støtte ved vurderingen av familiegjenforening og forholdet mellom biologiske bånd og barnets situasjon etter langvarig plassering utenfor hjemmet.
Etter min vurdering har retningslinjene i praksis fått begrenset oppmerksomhet i norsk rettsanvendelse, til tross for at de bygger på grunnleggende prinsipper om familieliv, tilbakeføring og barnets beste som senere er fulgt opp både gjennom EMD-praksis og FNs Generalforsamlings resolusjon 74/133 «Rights of the Child».
FN Resolusjonene finner du her:
- Guidelines for the Alternative Care of Children : resolution / adopted by the General Assembly
2009
- Rights of the Child – Resolution 74/133
