Artikler

Gå tilbake til artikler

Negotiate or litigate?

bg11

Våre klienter henvender seg som regel til oss etter tidspunktet for når det er oppstått en tvist. De ønsker da våre tjenester for å få løst tvisten.

For å løse klientens tvist eller sak må vi da vurdere hvilket tiltak som ivaretar klienten interesse. Hvilket tiltak er til klientens beste på kort og på lengre sikt.

Det er nødvendigvis ikke alltid den beste løsning å ta ut stevning for retten. Dette selv om klienten nok forventer rettslige prosesser når de kommer til oss med en fastlåst problemstilling.

For å ivareta klientens interesser må følgende først vurderes;

Kan løsningen finnes ved å innlede forhandlinger med motparten i stedet for søksmål, eller tjener det klientens interesser best med et simultant løp hvor rettslig prosess innledes og hvor det samtidig tas initiativ til å finne en utenrettsligløsning gjennom forhandlinger.

Rettslige prosesser og samtidige forhandlinger er ikke gjensidig utelukkende.

Det må dessuten vurderes om tvisten er av en slik art og type at klienten rådes til å gi seg, eller akseptere status slik den er. Loven på det rettsområdet saken gjelder vil i så fall være avgjørende for om klienten må rådes til sistnevnte.

Dersom det sammen med klient besluttes å gi seg i kast med oppdraget gjennom å innlede rettslige prosesser, og samtidig forfølge en mulig løsning basert på forhandlinger vil det blant annet være essensielt for resultatet at;

  1. Kommunikasjonslinjene med motpart holdes åpne.

Om tvisten som har oppstått springer ut av et allerede eksisterende relasjon (forretningsforbindelse/partner, et familiemedlem, eller en venn) er det svært viktig å regelmessig sørge for at kommunikasjonen fortsetter og at tvisten søkes løst gjennom forhandlingsløsninger på nytt. Dette selv om vi har startet rettslig prosess for å få saken løst av domstolene.

Rettslige prosesser er normalt kostnadskrevende/ressurskrevende, og partene vil normalt søke å begrense disse ved å søke nye løsninger på den oppståtte tvist. Innledningen av en rettslig prosess kan da være et incentiv til kreativitet hos partene i forhold til å finne nye løsningsvinkler på tvisten.

I tillegg vil åpne kommunikasjonslinjene og fortsatt arbeid med å forstå partenes stillinger/perspektiver kunne avdekke om tvisten har sitt utspring i misforståelser eller feil informasjon partene i mellom.

Selv om den rettslige prosessen er innledet, så er det ikke nødvendigvis bare det prosessuelle sporet som kan løse tvisten gjennom en endelig dom.

Rettslige prosesser blir ofte innledet for tidlig. Prosessen/problemstillingen kan da sies å være prematur.

En rettslig prosess kan imidlertid også virke forstyrrende, og det er ofte ikke enkelt å navigere juridisk og samtidig forhandle om utenrettslige løsninger.

Ikke utelukk forhandlingssporet selv om den rettslige prosessen kan virke forstyrrende.

  1. Inviter utenforstående til å delta som mekler

Om kommunikasjonen stopper opp eller står i fare for dette, bring inn en utenforstående som partene kan ha tillitt til. Mekleren kan legge til rette for at partene kommuniserer bedre, bringe inn nye momenter, gjøre partene klar over prosesskostnadene, og konsekvenser ved en eventuell dom for partene.

Dersom partene selv fører argumenter vil ovennevnte klargjøringer ofte bli oppfattet negativt av motpart, og også være til hinder for fortsatt åpne kommunikasjonslinjer.

  1. Ikke mist fokus i forhold til underliggende interesser

Ofte anser parter i en tvist forhandlinger som en kamp hvor målet er å vinne. Denne oppfatningen er feil. Forhandlingsløsninger, i motsetning til en domsavgjørelser, kan gi andre og også bedre resultater for begge parter enn en domsslutning til din fordel.

Selv om en part anser saken som sikker juridisk og også som moralsk vinner av tvisten, så ikke glem å fortløpende vurdere om det er underliggende interesser i tvisten som vil lide som følge av en seier i retten.

Parten må vurdere kostnadene ved en rettslig gevinst. Hvor mye er parten villig til å betale for å vinne saken. Er kostnaden større enn rettsgevinsten? Eller vil partens underliggende interesser være tjent med en forhandlingsløsning, hvor resultatet isolert sett ikke er fullt så godt som en seier i retten.

Vurder derfor alltid om det er underliggende interesser i saken som kan gjøre gevinsten totalt sett større gjennom å komme frem til en forhandlet løsning på tvisten.

Mister parten de underliggende interesser av syne, så mister en også mulighetene til fortsatt å forhandle om en slik løsning.

  1. Forståelse av advokatrollen

Advokatens jobb er å veilede parten juridisk og prosessuelt. Advokaten skal også føre argumenter for deg. Han eller hun bør imidlertid ikke ta avgjørelsene for deg. Som part i en tvist bør du hensynta advokatens primæroppgave er å føre saker for retten. Advokatenes inntekter består normalt av å føre saker for retten. Kjøre rettslige prosesser og vinne frem juridisk med sakskostnadsansvar for din motpart.

Advokatens interesse kan derfor være i strid med dine primærinteresser og underliggende interesser i tvisten.

De beste advokatene vil gi deg råd i forhold til de ovennevnte alternativene for løsning av konflikten. Om du skal gå til prosess, forhandle, begge deler, trekke deg, eller akseptere status quo.

Beslutningen om å gå til sak bør derfor ikke tas lett på, og kraften i å fortsatt forhandle bør ikke undervurderes. Hold derfor fokus på forhandlingssporet også i de tilfeller hvor saksanlegg blir besluttet, på de underliggende interesser, og målet om å bevare og styrke relasjoner.

Kjetil Sørensen, advokat

Oslo 20.03.2016

 

 

 

 

Comments are closed