I avtaleretten så anses avtale inngått når den ene parten har gitt et tilbud og motparten aksepterer tilbudet uten innvendinger.
La oss si at vi får inn et oppdrag hvor vår klient er 49% partner i selskap han ønsker seg ut av. Han eller hun har vært med å bygget opp selskapet over flere tiår men ønsker seg altså ut. Partneren er villig til å kjøpe ut klienten for et rimelig beløp, men partene blir ikke enige om beløpet.
Vår klient verdsetter selskapet til 20 millioner kroner, men partneren er ikke villig til å betale mer enn 8,5 millioner kroner for de ovennevnte 49%. Klienten krever 10 millioner kroner. Han har vært svært delaktig i verdiskapningen og mener seg berettiget til dette beløpet på dette grunnlag.
Forhandlingene partene i mellom har vært forsøkt, med det resultat at partneren med 51 % andelen tilbyr 8,5 millioner. Avstanden er derfor 1,5 millioner når klient henvender seg og ber oss bringe verdsettelsen inn for domstolen ettersom han ikke blir tilbudt det beløp han mener seg berettiget til.
Spørsmålet er om klienten skal rådes til å akseptere tilbudet, eller å avslå dette for å i stedet bringe verdsettelsen av selskapsandelen inn for domstolene.
Følgende vurderinger må da gjøres for å finne ut hva som er klientens beste alternativ til det fremforhandlede tilbudet;
Lag en liste over alternativene klienten har dersom tilbudet ikke aksepteres;
Hva vil inntektene på aksjene være om han/hun avslår tilbudet. Hva vil resultatet kunne bli dersom saken fremme for domstolene. Hva vil markedet tilby for aksjeposten, mv.
Etter å ha evaluert de ulike alternativene, velg det alternativet som forventes å gi den høyeste prisen/verdien for aksjeposten.
I dette tilfellet er det uaktuelt å sitte på aksjeposten. Partnerskapet har strandet.
Aksjeposten vurderes å ha en omsetningsverdi på 3 millioner kroner på det åpne marked.
Alternativet til det fremforhandlede tilbudet synes å være å få fastsatt verdien for domstolene.
Vi blir enig med klienten om 70% sannsynlighet for å at retten vurderer verdien til 10 millioner kroner. Og videre vurderer advokaten sakskostnadene til 100.000 kr.
Regnestykket blir da:
| 7,0 | kr | 0,7 * 10 millioner kr. | sannsynligheten for at retten vurderer prisen lik saksøkers vurdering | |
| + | 0,9 | kr | 0,3 * 3 millioner kr. | Sannsynligheten for at retten vurderer verdien å være lik markedsprisen. |
| – | 0,1 | Kr | millioner | Beregnede sakskostnader |
| = | 7,8 | Kr |
Oppstillingen sier noe om hva vår klient kan forvente seg ved å bringe saken inn for domstolene.
Klient risikerer med dette å tape minst 700.000 kroner på å bringe saken inn for domstolene med argumentasjonen som ovenfor, i stedet for å akseptere tilbudet fra partneren på 8,5 millioner. Kanskje til og med hele 5,5 millioner dersom domstolen verdsetter selskapet tilsvarende estimert markedsverdi på 3 millioner kroner.
Klient mener seg berettiget til et høyere beløp enn tilbudt, men prisen for å ikke akseptere tilbudet er likevel så høy (jfr. regnestykket/markedsprisvurderingen) at klienten vil bli frarådet å ta ut søksmål for om mulig få det beløp han mener å være berettiget til.
I foreliggende vil klient bli rådet til å akseptere tilbudet på 8,5 millioner kr basert på vurderingene og regnstykket ovenfor.
Prisen for et slikt råd vil fra advokaten vil også være vesentlig lavere enn estimert sakskostnad som ovenfor.
Evaluer derfor et hvert tilbud opp mot denne formelen, før tilbudet avvises og søksmål anlegges.
Oslo 31.03.2016